Historien til Finnmark og Nord-Troms

Det har bodd folk i Finnmark og Nord-Troms i over 10 000 år. Det er mange spor etter boplasser og gravfelt fra tidligere tider. I Alta er dette dokumentert på Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum. Her er det helleristninger som er mer enn 6000 år gamle.

Sápmi krysser fire grenser

Det er vanskelig å tidfeste, men vi finner spor av samisk kultur som går minst 2000 år tilbake i tid. Sápmi eller Sameland krysser fire landegrenser; Russland, Finland, Sverige og Norge. De fleste samene bor i Norge. De samiske språkene og dialektene er av samme opprinnelse, men har gjennom tida utviklet seg i forskjellige retninger.

Kvensk kultur

Finnmark og Nord-Troms har hatt fast, norsk bosetting siden 1200-tallet. Den første kirka ble innviet i 1307 i Vardø, omtrent samtidig som Vardøhus festning ble reist. Rike fiskeressurser og gode markedsmuligheter førte til økt norsk og nordeuropeisk innvandring. Innvandrerne fra Finland og Sverige på 1700- og 1800-tallet skapte den finsk/kvenske kulturen som vi fremdeles møter i Finnmark og Nord-Troms, spesielt i Øst-Finnmark. Noen snakker fortsatt finsk, og finske familienavn er i bruk.

Byer ble bombet og brent

Andre verdenskrig satte dype spor. De allierte bombet store deler av bebyggelsen i Kirkenes, Vadsø og Vardø. Da de tyske styrkene trakk seg tilbake høsten 1944, praktiserte de ”den brente jords taktikk”. Mer enn 10 000 bolighus, skoler, sykehus og kirker ble brent. I tillegg ble store deler av fiskeflåten senket. Om lag to tredeler av befolkninga ble tvangsevakuert sørover.

Folk ville hjem

Våren og sommeren 1945 reiste de fleste evakuerte nordover igjen. Myndighetene ønsket å regulere oppbygginga, men lyktes bare delvis med det. Det var mangel på det meste, men folk ville hjem og ønsket å bygge der de hadde bodd før. De fleste steder i Finnmark og Nord-Troms er preget av etterkrigstidas arkitektur. Noen steder ble ikke gjenoppbygd etter krigen.

Det satses på bolyst og næringsliv

Dagens Finnmark og Nord-Troms har endret seg. Naturressursene og beliggenheten gjør regionen attraktivt, også internasjonalt.

Barentssekretariatet fremmer for eksempel norsk-russisk samarbeid ved å skape gjensidig forståelse på begge sider av grensen. Kontoret er et kompetansesenter for regionalt samarbeid i Barentsregionen, og skal legge til rette for at gode prosjektideer blir til virkelighet. 

Ellers jobber både kommunene, Troms Fylkeskommune, Finnmark Fylkeskommune, Sametinget og Innovasjon Norge for bosetting og næringsliv.